Det gamle postkontoret, et hus med en historie å føre videre.
Før bygningen ble hjemmet vårt, holdt postkontoret i Vic-sur-Seille til her. Fra gamle postkort til bilder fra oppussingen kan du oppdage sporene etter fortiden og den nye historien vi har skrevet siden 2022.
Den første forbindelsen til fortiden er et postkort. Det viser en fasade med fem akser, buede åpninger, porten og hjørnestatuen. Sammenlignet med huset i dag gjør detaljene bygningen gjenkjennelig.
Identifikasjonen bygger på en sammenligning av bildene. Kortet har særlig en verdifull innskrift: «Kaiserliches Postamt», det keiserlige postkontoret. Det dokumenterer husets bruk som postkontor lenge før vi kom hit.
Fasaden på et fargepostkort med teksten «Wich in Lothringen» og «Vic s. S.». Fargene tilhører dokumentet og bekrefter ikke fasadenes historiske farger. Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.
Se postkortets proveniens · Datoen for bildet er ikke fastslått. Fargereproduksjonen finnes i Patavics artikkel som er oppgitt under bildet.
02 · Det keiserlige postkontoret
Huset i Moselles historie.
Den tyske innskriften og navnet «Wich in Lothringen» setter bildet inn i historien om skiftende grenser. Frankfurt-traktaten av 10. mai 1871 stadfestet at Alsace og dagens Moselle ble annektert av Det tyske riket. Det keiserlige skiltet hører til denne historiske sammenhengen. Departementsarkivet i Meurthe-et-Moselle
På postkortet ligger postkontoret langs gaten mellom nabohusene. Fasaden er allerede gjenkjennelig, men bygningen har en helt annen bruk. Bildet viser tilknytningen til posttjenesten, men fastslår ikke når kontoret ble etablert her.
03 · Krigsårene
Et annet bilde av nabolaget.
Et annet postkort viser soldater, sekker og en hestevogn. Det viser til Feldpost, den tyske militære posttjenesten. I en diskusjon publisert i juni 2013 plasserer samlere scenen i Vic-sur-Seille, ved en bygning nær postkontoret, og oppgir at kortet er datert 18. april 1916. Les diskusjonen om identifikasjonen
Feldpost-scenen i nabolaget, også vist i samlerdiskusjonen som omtales i teksten. Datoen som oppgis for kortet fastslår ikke sikkert når bildet ble tatt. Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.
Scenen utvider perspektivet til nabolaget og aktiviteten der under første verdenskrig. Den supplerer stedets historie uten å være en bekreftet avbildning av fasaden vår. Datoen på kortet fastslår heller ikke nøyaktig når fotografiet ble tatt.
Andre bilder av det gamle postkontoret
Disse to postkortene viser fasaden fra ulike vinkler. Porten, vinduene og menneskene gir et inntrykk av postkontorets plass i gaten.
Fasaden og porten på et sepiapostkort. Innskrift: «Kaiserliches Postamt». Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.Postkontoret og gaten, med mennesker samlet foran fasadene. Kortet har teksten «Wich (Lothr.) · Postamt». Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.
04 · Posttjenesten endrer seg
Fra det gamle kontoret til kommunens posttjeneste.
Fasaden med La Banque Postale-skilt. Et nyere bilde enn de gamle postkortene, men den nøyaktige datoen er ukjent. Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.
Nyere dokumenter forteller om en annen utvikling: endringene i kommunens posttjeneste. I desember 2004 ble Vic-sur-Seille nevnt i et spørsmål fra Jean-Louis Masson til Senatet om fremtiden til postkontorene i Moselle. I mars 2005 beskrev departementets svar kommunale posttjenester som en måte å opprettholde tilbudet på. Debatten kom før den lokale omorganiseringen og fastslår ikke datoen da kontoret stengte. Spørsmål og svar i Senatet
Den 29. august 2018 omtalte Grain de Sel åpningen av et offentlig servicesenter i Vic-sur-Seille. Artikkelen nevnte nedleggelsen av det gamle kontoret og varslet en ny posttjeneste fra 3. september. Tjenesten skiftet sted og organisering. Grain de Sel, 29. august 2018
I dag holder kommunens posttjeneste til i rådhuset ved place Philippe-Leroy. På gårdssiden har det gamle postkontoret fortsatt et synlig spor fra fortiden: skiltet «Télégraphe · Poste · Téléphone · Vic-sur-Seille». La Poste på kommunens nettsted · La Postes adresseoversikt
Skiltet «Télégraphe · Poste · Téléphone · Vic-sur-Seille» fotografert på fasaden. Det er ukjent når det ble laget og montert. Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.
05 · Siden 2022
Fra gammelt postkontor til hjemmet vårt.
Vi kjøpte bygningen i 2022. Det ble starten på La Villa de Vic, livet vårt i huset og en oppussing som fortsetter prosjekt for prosjekt.
Fasaden, porten, steinen og rommene gir stedet særpreg. Å pusse opp huset betyr å arbeide med denne historiske tilstedeværelsen samtidig som rommene tilpasses dagens liv. Arbeidet er nå en del av husets historie.
Postkortene vi har funnet gir bildene fra oppussingen en ny dybde. Når jeg ser på huset, kan jeg også se det i et gammelt bilde der navnet og funksjonen var annerledes. Stedet som endres her har allerede hatt andre bruksområder.
Jeg deler dette nye kapittelet gjennom prosjektene, valgene i oppussingen og bilder fra hverdagen vår. La Villa de Vic er navnet på denne reisen, og nettstedet dokumenterer den.
En mann i uniform ved en sykkel med en veske. Jeg kjenner ikke identiteten hans, stedet eller datoen for bildet. Bildet knytter ham ikke sikkert til postkontoret i Vic-sur-Seille. Kilde: Patavic, «La poste», 30. august 2018. Opprinnelig fotograf er ukjent.
Et dokument som må identifiseres
Et ansikt blant bildene vi har funnet.
Blant dokumentene jeg deler her finnes dette portrettet ved en sykkel. Det viser detaljene i klærne, vesken og sykkelen, men historien bak er ennå ukjent.
Jeg vet ikke hvem mannen er eller hvor bildet ble tatt. Jeg viser det som et dokument som må identifiseres, uten å tillegge ham en bestemt rolle eller en sikker tilknytning til huset vårt.
Fortiden i nåtiden
Detaljer som består gjennom tiden.
Fasaden, porten og gårdsrommet: bildene mine gjør det mulig å kjenne igjen elementer fra de gamle dokumentene.
Fasaden og porten sett fra gaten · foto: FranckPilarene, portens utsmykning og hjørnestatuen · foto: FranckHuset sett fra gårdsrommet · foto: Franck
Sankt Gabriel, telekommunikasjonenes skytshelgen.
Franck, husets eier, identifiserer statuen i hjørnenisjen som Sankt Gabriel.
I kristen tradisjon er Gabriel en erkeengel og Guds budbringer. Lukasevangeliet forteller at han kunngjør døperen Johannes’ fødsel for Sakarja og deretter Jesu fødsel for Maria: bebudelsen (Lukas 1,11–38).
Den 12. januar 1951 utropte pave Pius XII ham til himmelsk skytshelgen for telekommunikasjon og dem som arbeider med det. Rollen som budbringer forklarer dette vernet: teksten omtaler telegraf, telefon og overføring via radiobølger.
Denne symbolikken gir gjenklang i husets fortid som postkontor og skiltet «Telegraf · Post · Telefon». Den fastslår likevel ikke statuens alder eller omstendighetene rundt oppsettingen.
Identifikasjon og kilder
Franck opplyste 3. oktober 2026 at statuen forestiller Gabriel. Kommunens guide omtaler en madonna med barnet i en hjørnenisje i anlegget ved nummer 2 og 4. Dette avviket gjenstår å avklare. Kildene nedenfor dokumenterer Gabriels rolle og vernefunksjon, men identifiserer ikke statuen på huset.
Før postkontoret: en historie som gjenstår å finne.
Byens kulturminneguide daterer nummer 2 og 4 rue Jules-Wolff til 1700-tallet. Ved nummer 4 beskriver den en inngang utsmykket med flammeurner i Louis XVI-stil. Kommunal kulturminneguide, september 2025 Denne dateringen er et dokumentert holdepunkt. Jeg vet ikke det nøyaktige byggeåret, hvem de første eierne var eller når postkontoret ble etablert her.
Postkortselgerens foreslåtte datering til 1919 fastslår ikke når bildet ble tatt. Datoen da det franske skiltet ble laget og den nøyaktige dagen da det gamle kontoret stengte er også ukjente.
Notarialdokumenter, matrikkelregistre og postarkiver kan utfylle disse periodene. Foreløpig bygger fortellingen på dokumentene som vises her og erfaringene mine som eier siden 2022.
Kilder og dokumenter
Lest 2. oktober 2026. Egenskapene gjelder de oppgitte produktreferansene.
Byens kulturminneguide beskriver nummer 2 og 4 som et bygningsanlegg fra 1700-tallet. Ved La Villa de Vic kommer dette særpreget til uttrykk i fasadens oppbygning og inngangens utsmykning.
En fasade med fem akser
Fem vertikale rekker med åpninger gir gatefasaden rytme. Steininnrammingene, de buede åpningene og de mindre vinduene i øverste etasje danner fasadens komposisjon.
En port med flammeformede ornamenter
To steinpilarer rammer inn metallporten til gårdsrommet. Den kommunale guiden beskriver de skulpturerte toppene som flammeurner, eller pots-à-feu, i Louis XVI-stil.
Sankt Gabriel på hushjørnet
Franck identifiserer statuen i hjørnenisjen som erkeengelen Gabriel, telekommunikasjonenes skytshelgen. Den lokale arealplanen fremhever nisjen og statuen som særskilte elementer ved bygningen.
Kilder og merknader
Kommunens guide daterer bygningsanlegget til 1700-tallet og beskriver porten. Franck opplyste 3. oktober 2026 at statuen forestiller Gabriel. Guiden omtaler en madonna med barnet i en hjørnenisje i anlegget. Dette avviket gjenstår å avklare. Dateringen av statuen som vises her, er ikke fastslått.
I punkt 36 omtaler arealplanens rapport fasadene, rytmen i åpningene, innrammingene, nisjen med statuen og pilastrene ved nummer 4.
Det nøyaktige byggeåret, arkitekten og senere ombygginger er ennå ikke fastslått. De to dokumentene beskriver ikke oppbygningen av veggene eller takkonstruksjonen.
Fasaden og porten sett fra gaten · foto: FranckPilarene, portens utsmykning og hjørnestatuen · foto: Franck
Franck & Eva · La Villa de Vic
Et hjem, prosjekter og mye å lære.
Bak La Villa de Vic står et hjem i bruk og menneskene som utvikler det.
Franck & Eva
Om oss
Et hjem å leve i.
La Villa de Vic er først og fremst hjemmet vårt. Vi renoverer i vårt eget tempo, med et ønske om å bevare særpreget og skape et sted der vi liker å samles, lage mat og ta imot gjester.
Franck
Tidligere anleggsleder i bygg og anlegg, nysgjerrig og praktisk anlagt.
Franck på byggeplassen i leiligheten
Jeg liker å forstå hvordan ting er laget. På byggeplassen prøver jeg meg fram, leter etter løsninger og lærer mens jeg arbeider. Tre, isolasjon, innredning og gjenbruk: jeg holder på med litt av hvert uten å påstå at jeg kan alt.
Jeg deler det jeg prøver, valgene jeg tar og det jeg lærer underveis. Og pussing av gipsplater? For å være ærlig liker jeg den delen minst!
Huset i hverdagen
Et prosjekt vi lever i.
Renoveringen skjer i et hjem som fortsatt er et sted å leve. Vi lager mat, tilbringer tid sammen og tar imot gjester her. Prosjektene utvikler seg etter hvert som behov og ideer oppstår.
På dette nettstedet og i sosiale medier forteller jeg først og fremst om arbeidet, materialene og løsningene jeg prøver ut i villaen.
Prosjektet vårt
Ta vare på stedet. Forberede neste kapittel.
Vi vil gjøre det gamle postkontoret til et levende hjem, med plass til familien vår og leiligheter der vi kan ta imot besøkende. Den første leiligheten er under oppussing.
Her skal miljøvennlig oppussing få en konkret form: bevare og reparere når det er mulig, gjenbruke materialer, forbedre komforten og velge løsninger som passer bygningen. Prosjektet utvikler seg med arbeidet, med et ønske om å bevare husets sjel.
